Recent Posts

Archive

Tags

Hva og hvordan spiser eldre i 2030?


Det blir flere eldre, og stadig flere eldre vil bli boende hjemme lenger. De ønsker seg mat som lukter og smaker godt og ser delikat ut – og de vil spise sammen med andre.

Nofima gjennomførte sitt første digitale rapportslipp den 25. august. Tema var hvordan mathverdagen til den hjemmeboende eldre ser ut i 2030, og innovasjonsmulighetene dette skaper.

LENKE TIL RAPPORTEN

Viktige funn

Forhold som er viktige for de eldre er sosiale nettverk, det å velge hva man selv ønsker å spise og å ha samtaler med andre. De er mest redde for ensomhet, og det ikke å klare å håndtere sin egen hverdag.

- Et av de sentrale funnene i rapporten er at både unge og eldre ønsker å spise de samme rettene som de foretrekker og foretrakk som unge. Setter du pris på sushi i dag, vil du også sette pris på det når du blir eldre, sier Ida Synnøve Grini, seniorrådgiver i Nofima med mastergrad i samfunnsernæring.

26 trendknagger, fem fremtidsbilder og tre aldersgrupper

Det er Ida Synnøve sammen med Nofima-kollegene Astrid Nilsson og Antje Gonera som står bak rapporten med tittel Mathverdagen for den hjemmeboende eldre i 2030 – En brukersentret tilnærming for å skape et mulighetsrom.

De har gjennomført ulike fokusgrupper med personer i aldergruppene 20-30 år, 55-67 år og 67-84 år. Deretter har personer i disse aldergruppene deltatt på innovasjonssamlinger der 26 ulike fremtidsbilder ble diskutert.

Eksempel på et fremtidsbilde som alle grupper anser som både viktig og sannsynlig at inntreffer i 2030 er: «Lunsjen blir den nye møteplassen for mange eldre og erstatter middagen hjemme en eller flere dager i uka». Mens fremtidsbildet «Roboter som lager mat og holder den eldre med selskap under måltidet er vanlig» ikke anses som verken viktig eller sannsynlig i 2030.

Innovasjonsmuligheter

- Vi har brukt tankesett og verktøy fra Design-Thinking-metoden, og kombinert ulike metoder fra forbrukerforskning, ernæring, innovasjon og strategi for å danne et godt og brukernært bilde av eldres behov, bekymringer og ønsker, forteller Ida Synnøve.

Resultatene fra fremtidsbildediskusjonene har ført frem til fem såkalte mulighetsrom, der både næringsliv og offentlig sektor kan finne innovasjonsmuligheter:

  1. Hva er på tallerkenen i 2030?

  2. Hvordan kommer maten på tallerkenen i 2030?

  3. Hvor og hvordan inntas måltidene i 2030?

  4. Kommunikasjon og hjelp i 2030

  5. Bærekraft i 2030

Hva er på tallerkenen i 2030?

Det blir ingen radikale endringer å finne på tallerkenen for de eldre. Selv om de teknologiske fremskrittene er store, tenker de fleste i tradisjonelle formater og kjente retter. Eldre vil ikke bare ha en pille eller en shot. De vil kose seg med maten og nyte god lukt, smak og utseende.

Dette til tross, maten vil i økende grad være persontilpasset fra produsentene side. Den persontilpassede maten tilfredsstiller både individuelle behov og knyttes opp mot nytelse og å bevare helse.

Hvordan kommer maten på tallerkenen i 2030?

For mange eldre vil det fortsatt være en viktig sosial handling å gå til butikken for å handle. Personlig hjelp i butikken bidrar til kosthold tilpasset den enkelte. Samtidig er flere ulike leveringstjenester etablert, med tjenester og mat tilpasset individuelle behov.

Mange har klaget og sett seg lei på lite appetittvekkende kommunale måltider. Dette har kommunene tatt inn over seg. I 2030 leverer de kommunale ordningene mat av høy kvalitet, og en gang i måneden leveres et skikkelig festmåltid.

Hvor og hvordan inntas måltidene i 2030?

Å gå ut å treffe andre, og kanskje spise sammen skårer høyt. Den sosiale lunsjen står sterkt, og unge pensjonister overfører lunsjen fra jobbkantinen til kafeen fordi man føler seg for unge til å besøke eldresenteret.

Fysiske møter og digitale møteplasser vil i 2030 gå litt om hverandre. Kanskje vil det være like naturlig å møtes på en digital plattform som å møtes fysisk, eller så avtaler man en fysisk måltidstreff via en digital plattform.

Kommunikasjon og hjelp i 2030

Digitale løsninger har enda flere brukere, og flere eldre har bedre innblikk i ny teknologi. Smarte boliger er viktig for tryggheten, og de eldre kan klare seg hjemme lenger.

Tenkende kjøleskap som passer på at man ikke handler for mye og gir beskjed når maten nærmer seg utløpsdato er vanlig. Hjelpende roboter er derimot ikke tatt i bruk.

Bærekraft i 2030

I 2030 vil bærekraft være sentralt for hva som er på tallerkenen, og påvirke hvor maten kommer fra. Nye proteinkilder har økt sin markedsandel hos de unge eldre, men har ikke etablert seg i mathverdagen til de eldste.

Fakta om forskningen

Forskningen som presenteres i rapporten er finansiert av Fondet for forskningavgift på landbruksprodukter (FFL) og er en del av de strategiske forskningsprogrammene InnoFood og SunnMat i Nofima.

Denne artikkelen er delt av Forskningsprosjektet Matlyst som skal bidra til å dekke måltidsdøgnet for hjemmeboende eldre med gode, sunne og bærekraftige løsninger som er lette å velge, lette å bruke og basert på norske råvarer. Sammen skal Tine, Nortura, Fjordland og Norgesmøllene utvikle treffsikre innovasjoner. Forskningspartnerne Nofima, NMBU og SESAM samler ny kunnskap. Validé koordinerer og bidrar i arbeidet med kommunikasjon og formidling. Prosjektet er finansiert med forskningsmidler fra forskningsrådets program Bionær. www.matlyst.org

Vi ønsker å dele våre artikler og det er tillatt å kopiere og/eller gjenbruke artikler eller annet materiale etter avtale med matlyst.org. Fakta om prosjektet samt navn på journalist/ artikkelforfatter må alltid fremkomme ved deling av artikler. Redaktør for nettstedet matlyst.org: Kari Birgitte M. Wiig, prosjektleder Mat og Helse i Validé, Måltidets hus. Kari Birgitte har flere år i Måltidets Hus i Stavanger med prosjekter innen måltidsglede - for alle. Kari.birgitte@valide.no, tlf 4740 8958

4 Richard Johnsens gate
Stavanger, 4021
Norway

©2017 by MATLYST. Proudly created with Wix.com