Det næringsrike kjøttet

Helheten i kostholdet er det som har betydning for helsen, og det er næringsinnholdet i de matvarene vi spiser ofte og mye av som har størst betydning for hvor sunt kostholdet vårt totalt sett er. Det er viktig å være bevisst på at kroppen forandrer seg med årene og at næringsbehovet endres. Noen av oss spiser mindre når vi blir eldre på grunn av lavere fysisk aktivitet og lavere energibehov. Spiser man mindre er det viktig å tenke på hvorvidt det man spiser dekker næringsbehovet man har.

 

Kjøtt er en viktig del av det norske kostholdet, og forbindes av mange med god smak, matglede og norsk matkultur. Kjøtt er viktig for de fleste for å sikre et tilstrekkelig inntak av en rekke næringsstoffer. Renskåret kjøtt inneholder lite fett, er fritt for salt og har et høyt innhold av proteiner av god kvalitet.

Proteiner er nødvendig for vekst og reparasjon. De spiller en avgjørende rolle i så å si alle biologiske prosesser i kroppen. Blant annet er protein nødvendig for oppbygging og vedlikehold av celler, vev og for produksjon av hormoner og enzymer. Proteiner kan også fungere som en energikilde. Proteiner er bygd opp av lange kjeder med aminosyrer og proteinets kvalitet bestemmes først og fremst av innholdet av essensielle aminosyrer, som er aminosyrer kroppen ikke kan produsere selv. Generelt kan man si at animalske proteiner (fra rødt og hvitt kjøtt, egg, fisk og melkeprodukter) har gjennomgående høyere proteinkvalitet enn vegetabilske. Ved å spise kjøtt vil du også få tilført kroppen viktige næringsstoffer som niacin, vitamin B6, vitamin B12, selen, sink og jern.


Niacin og vitamin B6 spiller en rolle for at immunforsvaret vårt skal fungere normalt. Vitamin B12 bidrar til at man føler seg mindre trøtt og slapp. Sink er et mineral som inngår i mange ulike funksjoner i kroppen, som f.eks. i forbrenningen av de energigivende næringsstoffene. Selen inngår blant annet i enzymer som beskytter cellene i kroppen mot oksidativ skade.


Når vi blir eldre er det mange som spiser mindre mat, og når vi spiser mindre mat er faren for å få jernmangel større. Ved mangel på jern fraktes oksygen til cellene dårligere. Dette merker vi ved at arbeidskapasiteten blir mindre, og vi blir trøtte og slappe. Kjøtt er en betydningsfull kilde til jern og det gjelder spesielt rødt kjøtt. Til tross for at vi får mer jern fra korn og brød enn fra kjøtt, er kjøtt likevel en bedre kilde til jern. Dette er fordi i kjøtt finner vi jern i en form som kalles hemjern, og denne er lettere for kroppen å nyttiggjøre seg enn jern i vegetabilske matvarer. Derfor kan inntak av kjøtt, og spesielt rødt kjøtt, være viktig for å opprettholde god jernstatus. Hele 30 % av jernet i det norske kostholdet kommer fra animalske kilder.

 

Spiser vi for mye kjøtt?

Kjøtt er en naturlig del av et sunt kosthold for de aller fleste. Når det gjelder hvitt kjøtt anbefaler myndighetene ingen øvre grense, mens for rødt kjøtt er anbefalingen inntil 500 gram spiseferdig kjøtt per uke. Dette tilsvarer omtrent 700-750 gram rå vekt, eller cirka 107 gram om dagen. I gjennomsnitt ligger inntaket i Norge på 117 g per dag, altså 10 g over anbefalt inntak. Det tilsvarer omtrent en skive kokt skinke mer enn anbefalingene. Det er viktig å merke seg at myndighetene fraråder ingen fra å spise rødt kjøtt. Det er viktige næringsstoffer i rødt kjøtt som det er vanskelig å få gjennom andre matvarer.

I tillegg til å holde inntaket av kjøtt innenfor Helsedirektoratets anbefalinger, kan du selv påvirke hvor sunt kjøttmåltidet du spiser blir. Langtidskoking, damping eller ovnsbaking på lavere temperatur fører til mindre dannelse av uheldige stoffer. Derfor kan dette være et bedre valg av tilberedningsmetode så ofte det lar seg gjøre. Skal du steke kjøttet, er det viktig at det ikke skjer ved altfor høy varme.


Om kjøttmåltidet blir sunt eller ikke, handler også om hva du spiser kjøttet sammen med. Fyller du på med mye grønnsaker, og gjerne belgvekster, urter, krydder og tomatbaserte sauser, får du i deg rikelig med både fiber og antioksidanter.

 

Visste du at stekt kjøtt har mindre fett enn rått?

Alle vet at det er mer fett i kjøttdeig, pølser og andre farseprodukter enn i rene fileter av kjøtt. De fleste vet også at det er forskjeller på hvor mye fett det er i ulike typer kjøtt ettersom hva slags kjøtt det er og hvor på dyret kjøttet er tatt fra. En entrecôte inneholder for eksempel mer fett enn en indrefilet. Men, det ikke alle tenker på, er at mye av fettet i kjøttet smelter bort under steking. Med mindre du heller stekesjyen over kjøttet før servering, er altså stekt kjøtt magrere enn rått.


Holder du deg til Helsedirektoratets anbefalinger om å velge magert kjøtt, begrense inntaket av bearbeidet og rødt kjøtt, og holde kjøttinntaket under 500 g (700 g råvekt) per uke, så kan du altså la kjøtt inngå i et ellers sunt kosthold med god samvittighet!

 

Velg norsk kjøtt

I Norge er det mange lover og regler for matproduksjon og for kjøp og salg av mat. Faktisk er Norge helt i toppen av mattrygghet i verden. Norge har noen av verdens friskeste dyr, og friske dyr trenger ikke antibiotika. Derfor er Norge blant landene som bruker minst antibiotika til husdyrene våre. I Norge brukes over 90 prosent av antibiotika til mennesker, og mindre enn 10 prosent på dyr. Tilsvarende tall for verden i snitt er over 70 prosent til dyr. At forbruket i Norge er lavt, er ikke fordi vi lar være å behandle når det er nødvendig, men fordi kontinuerlig forebygging, overvåking og kontroll av smittsomme dyresykdommer bidrar til at våre dyr er friske. Strenge regler for bruk av antibiotika er viktig for å unngå at det utvikles resistente og multiresistente bakterier. Velg derfor norsk kjøtt neste gang du er i butikken.

 

Denne artikkelen er delt av Forskningsprosjektet Matlyst som skal bidra til å dekke måltidsdøgnet for hjemmeboende eldre med gode, sunne og bærekraftige løsninger som er lette å velge, lette å bruke og basert på norske råvarer. Sammen skal Tine, Nortura, Fjordland og Norgesmøllene utvikle treffsikre innovasjoner. Forskningspartnerne Nofima, NMBU og SESAM samler ny kunnskap. Validé koordinerer og bidrar i arbeidet med kommunikasjon og formidling. Prosjektet er finansiert med forskningsmidler fra forskningsrådets program Bionær. www.matlyst.org
 

Vi ønsker å dele våre artikler og det er tillatt å kopiere og/eller gjenbruke artikler eller annet materiale etter avtale med matlyst.org. Fakta om prosjektet samt navn på journalist/ artikkelforfatter må alltid fremkomme ved deling av artikler. 

 

Redaktør for nettstedet matlyst.org: Kari Birgitte M. Wiig, prosjektleder Mat og Helse i Validé, Måltidets hus. Kari Birgitte har flere år i Måltidets Hus i Stavanger med prosjekter innen måltidsglede - for alle. Kari.birgitte@valide.no, tlf 4740 8958. www.valide.no


Prosjektleder for Matlyst prosjektet er TINE v/ Johanne Brendehaug: johanne.brendehaug@tine.no. Tlf: 91595136

Artikkelforfatter: Marianne Skov Markussen, fagsjef i Norilia og Nortura, PhD, Senior Advisor Nutrition

Please reload

Recent Posts

Please reload

Archive

Please reload

Tags

Please reload

4 Richard Johnsens gate
Stavanger, 4021
Norway

©2017 by MATLYST. Proudly created with Wix.com