Recent Posts

Archive

Tags

Måltidet - en øvelse i å vise omsorg for hverandre


En klok mann har sagt følgende: "Å spise sammen er en øvelse i å ta vare på medmennesket og å være personlig tilstede for hverandre" (Guttorm Fløistad, prof i filosofi og idehistorie).

Livet forteller oss at han har rett.

Det starter allerede på fødestua når vi som nyfødt legges til mors bryst for å få livsnødvendig næring og nærhet. Vi er hjelpeløse og ikke i stand til å sørge for oss selv. Gradvis etableres evnen til å spise selv, men behovet for å spise sammen med andre er likevel stort.

Som barn er fellesmåltidene hjemme, i barnehagen, på skolen eller hos venner viktige samlingspunkter for matglede, gode samtaler og relasjonsbygging. De er viktige for språkutvikling, oppdragelse, og nærhet. Mange små og store problemer kan løses ved spisebordet. En familiemiddag er faktisk vist å kunne bidra til at barna opplever en tilhørighet som gjør at de lettere diskuterer vanskelige tema med foreldrene. Ikke minst er måltidsfelleskap sentrale i livets mange seremonier, både religiøse, familiehøytider og i vennegjengen. I alle kulturer er mat og måltid et tegn på gjestfrihet og vennlighet.

I en hektisk hverdag med barn, jobb og fritidsaktiviteter som skal sjongleres, er "mat i farta" kjærkomne løsninger, og fellesmåltidene prioriteres bort.

Når vi blir eldre og barna har flyttet ut, vi trapper ned på jobbing og noen opplever å bli alene, vil behovet for fellesskap knyttet til mat komme tilbake.

Dette bekreftes i studier og forsøk gjort i ulike aldersgrupper. Å spise alene er både en kilde til ensomhet, men ensomheten kan også forsterkes ved et tomt bord. Matgleden reduseres også.

I surveyen som ble utført i forbindelse med forskningsprosjektet Matlyst høsten 2017, svarer flertallet av de som spiser måltider alene at de skulle ønske at de spiste sammen med noen.

Blant de som deltok i studien oppgir de fleste (81%) at de dekker et bord til måltidene daglig eller ukentlig, men det er også en relativt stor andel som sier at de spiser foran tv-en like ofte (38%).

"Uten mat og drikke duger helten ikke"

Dette er ikke bare et flåsete utsagn, men en realitet. Spiser vi ikke, blir vi underernærte, svake og mer mottakelige for sykdom. Mange eldre i Norge i dag har problemer med underernæring. Dessverre gjelder dette både i hjemmet og i institusjoner. Konsekvensene er store, både for den som er underernært, men også for samfunnet som helhet. Det krever store ressurser, både menneskelige og økonomiske. Derfor er det vinn-vinn å forebygge så godt som mulig.

"Spisevenn" - en venn for livet?

Bergen kommune har skjønt alvoret i og viktigheten av å forebygge, og hvilken effekt det å ha noen å spise sammen med, har. De har som første kommune i landet satt i gang et prøveprosjekt de kaller "Spisevenner". Hensikten er å gi eldre ("spiseverter") mulighet til å få noen å spise sammen med. Frivillighetskoordinator Nina Gulestøl i Etat for hjemmebaserte tjenester forteller at det var ikke vanskelig å si ja til dette prosjektet. Med lang erfaring fra hjemmesykepleien hadde hun sett behovene og ønskene de eldre har, særlig de som bor alene. Behov for fellesskap, samtale og vennskap.

Prosjekt " Spisevenn" er del av kommunens forebyggende arbeid. Økt matglede, fellesskap, mestring og trygghet er noen av stikkordene som bidrar til bedre ernæring og helse. Studier viser at beboere på sykehjem spiser mer mat når de spiser sammen med andre enn når de spiser alene. Det å spise sammen med andre under ett måltid, bidrar til å spise mer også under de andre måltidene, til tross for at man da kanskje er alene.

Å være spisevenn gir ingen lønn i kroner og ører, men de får gratis middag spandert av Bergen kommune. Kostnaden det har å betale middag for spisevennene, mener de bestemt at de får tilbakebetalt "i andre enden". Det er Matvarehuset AS i Bergen som produserer og leverer maten. De leverer mat til både institusjoner og hjemmeboende med vedtak.

Forebyggende helsearbeid for et bedre samfunn

Mange engasjerte Bergensere meldte seg til innsats, forteller frivillighetskoordinatoren. Det førte til at det ble utrolig gode koblinger ute i hjemmene. Man kunne koble på bakgrunn av felles interesser og yrker. For eksempel kunne to kokker kobles og lage deilig karamellpudding.

En liten utfordring er at de har fått mange flere spisevenner enn spiseverter. Men, både ernæringsfysiologen og frivillighetskoordinatoren er sikker på at dette vil endre seg. Søknadsmassen var svært sammensatt - alt fra 19-årige studenter som ønsker en "bestemor" i nærheten, til ressurssterke 85-åringer som fortsatt vil være med å gi noe tilbake til samfunnet. Motivasjonen for å melde seg på rørte ernæringsfysiologen. "Jeg fikk troen på samfunnet tilbake, da jeg så hvor mange gode mennesker det finnes som ønsker å bety noe for andre", forteller hun.

For å sikre at opplevelsen blir best mulig for begge parter, gjennomgår de et kurs før de får dra på sitt første besøk. Dette kurset dekker det meste man kan tenke seg: hvordan være gjest i en annens hjem, hvem kommer du hjem til, hvilke grenser må settes, hvordan dekke et hyggelig bord sammen, men også tema som underernæring og hygiene.

Trenger flere "spiseverter"

Både ernæringsfysiologen og frivillighetskoordinatoren ble overrasket over at det var vanskeligere å rekruttere "spiseverter" enn "spisevenner". Spisevertene rekrutteres gjennom Matvarehuset sin liste over hjemmeboende med vedtak om matlevering. Årsakene til at det er vanskelig å få verter er flere: De hjemmeboende har ikke lest brosjyren de har mottatt, de er usikre på hva dette vil bety for dem og det føles utrygt å få en fremmed på besøk.

Erfaringen viser imidlertid at når "ryktet går", og de får høre fra andre som har erfaringer, er terskelen lavere til å takke ja. Ernæringsfysiologen og frivillighetskoordinatoren har derfor stor tro på at de vil få flere med etter hvert.

De har også tro og ønske om at prosjektet skal videreføres og bli et varig tilbud i kommunen. Kanskje kan det også spres til andre kommuner.

Den samme kloke mannen har også uttalt at ethvert hjem burde ha et rundt spisebord, - et bord der alle er likestilte og kan bli sett og hørt, og ingen er "konge" eller "dronning" ved bordenden. Han har et godt poeng.

Denne bloggen er delt av:

som skal bidra til å dekke måltidsdøgnet for hjemmeboende eldre med gode, sunne og bærekraftige løsninger som er lette å velge, lette å bruke og basert på norske råvarer. Sammen skal Tine, Nortura, Fjordland og Norgesmøllene utvikle treffsikre innovasjoner. Forskningspartnerne Nofima, NMBU og SESAM samler ny kunnskap. Validé koordinerer og bidrar i arbeidet med kommunikasjon og formidling. Prosjektet er finansiert med forskningsmidler fra forskningsrådets program Bionær. www.matlyst.org

Vi ønsker å dele våre artikler og det er tillatt å kopiere og/eller gjenbruke artikler eller annet materiale etter avtale med matlyst.org. Fakta om prosjektet samt navn på journalist/ artikkelforfatter må alltid fremkomme ved deling av artikler.

Arikkelforfatter: Torill Emblem Nysted, ernæringsrådgiver, Fjordland. Torill er utdannet cand.scient. ernæring fra Universitetet i Oslo. Hun har lang erfaring fra ernæringsarbeid i næringsmiddelindustrien. De siste 9 årene har hun vært ansatt som ernæringsrådgiver hos Fjordland. Der har hun jobbet for å gjøre ferdige måltider så sunne som mulig, slik at flest mulig skal kunne nyte et raskt, enkelt og skikkelig måltid med god samvittighet. Maten og måltidets betydning for både fysisk og mental helse for alle aldersgrupper er blant temaer som opptar henne.

Redaktør for nettstedet matlyst.org: Kari Birgitte M. Wiig, prosjektleder Mat og Helse i Validé, Måltidets hus. Kari Birgitte har flere år i Måltidets Hus i Stavanger med prosjekter innen måltidsglede - for alle. Kari.birgitte@valide.no, tlf 4740 8958

www.valide.no

4 Richard Johnsens gate
Stavanger, 4021
Norway

©2017 by MATLYST. Proudly created with Wix.com