Recent Posts

Archive

Tags

Kanapé-generasjonen ønsker seg litt av alt som er godt og nyttig

Hvordan ordner hjemmeboende eldre seg med mat og måltider? Har de peiling på mat og helse? Hva er sunn og viktig mat for friske eldre? Dette finnes det lite nasjonal og internasjonal forskning på. Førsteamanuensis Kai Victor Hansen på Norsk hotellhøgskole ved UiS har gjort noe med det.

- Dere er «Generasjon gull». Dere har bidratt til den velstanden vi har i Norge i dag og dere er den første generasjonen nordmenn som virkelig kan forvente en god alderdom, sier Kai Victor Hansen.

Han er den eneste med doktorgrad i måltidsopplevelser i Norge. Nå står han foran en gruppe godt voksne på aktivitetssenteret Skipper Worse Ledaal i Stavanger og legger fram sine rykende ferske funn fra forskningsintervju han har gjort med dem, og andre eldre, om matvaner, ernæring og måltid.

Har eldre peiling på mat?

I 2016 gjorde Hansen dybdeintervju med 76 hjemmeboende eldre om hvordan de organiserer seg selv med mat og måltider. Intervjuene kartlegger både hvordan de gjør det i dag, men også om deres strategier når de ikke er like selvstendige som i dag. Forskningen hans gir innsikt i denne generasjonens handlevaner, kunnskap om ernæring, felleskap omkring måltid, teknologiske ferdigheter og forventninger til service både i restaurantlivet men også matlevering fra helsetjenesten.

Noen av sine intervjuobjekt har han truffet på Ledaal, men også på andre aktivitetssentre for eldre drevet av Skipper Worse som på Madla og Tasta.

-Denne gruppen eldre har god kunnskap og interesse for ernæring. De har økt sitt forbruk av grønnsaker fra de var yngre, og de er svært prisbevisste. Wok´en har nok bidratt til at mange varierer i grønnsakene, og fisk blir oppfattet som urimelig dyrt blant denne gjengen, sier Hansen.

Et av funnene hans er at mange har et bevisst forhold og interesse for kombinasjonen mat og egen helse, men å finne informasjon som de kan ha tillit til synes de er vanskelig. De er skeptisk til produktreklame og ønsker seg nøytrale, statlige instanser som gir trygg informasjon om hva de bør tenke på når det gjelder matvaner og ernæring.

For kombinasjonen mat og helse vet forskerne ganske mye om. Riktig ernæring gjennom et helt liv, fra spebarn til alderdom, er viktig kunnskap å få ut til befolkningen. I dag har vi egne seksjoner i butikkene med barnemat, men burde kanskje hatt det for sunn kost for 50+?

-Kroppene våre endrer seg gjennom hele livet, og med det også behov for næringsstoffer. Kroppens evne til å ta opp næringsstoffer fra ulike matvarer endrer seg også med alderen. Den forandringen skjer i 50-årsalderen. Det som er sunt for en 20-åring trenger ikke nødvendigvis å være det for en på 70+, sier Guro Helgesdotter Rognså, forsker hos i Nofima, som har jobbet mye med persontilpasset mat for eldre og syke, men også for matvareindustrien.

Verdien av å samles rundt et måltid

Når det gjelder innkjøp, så er kvinnene de mest bevisste handlerne. Menn handler gjerne, men ofte med lapp hjemmefra. Kvinner gjør også mer enn menn for å opprettholde det sosiale rundt måltidene. De inviterer familiemedlemmer og venner til middag og de er oftere på kafé.

-Det å spise sammen med andre er særdeles viktig, og undervurdert som helsefremmende tiltak, mener Hansen. - Vi spiser bedre, vi spiser mer og vi motvirker ensomhet. En av de tingene som har overrasket meg blant svarene i undersøkelsen er nettopp hvor mange som har strategier for hvordan de skal organisere mat og måltider for å opprettholde et sosialt liv. Noen er rett og slett bevisste på at de må ha yngre venner som både kan hjelpe med det praktiske og det sosiale, sier Hansen.

Raske endringer i matvaner

Når livet endrer seg på grunn av sykdom eller at partner dør, så skjer det ofte store endringer i matvanene til folk. Mange mister matlysten, andre trøstespiser. Kunnskap er med på å forhindre at sunne matvaner endrer seg, også når maten ikke smaker. Medisiner er også med på å endre smaksopplevelser og interesse for å spise.

-Når slike endringer skjer så er nettopp god ernæring og sosiale måltid noe av de viktigste ingrediensene for å takle livskrise, sykdom eller rehabilitering. Her bør samfunnet rundt de eldre komme raskere i sving for å hindre underernæring og ytterligere dårlig helse fysisk eller psykisk. Men mange blir overlatt til seg selv. Endringene i matvanene blir ikke fanget opp, sier Kai Victor Hansen, og fortelle om kjøleskapet til enkemannen.

-Når det bare er en tørr hvitost igjen trenger en ikke være forsker for å forstå at det ikke er bra for helsa, sier han.

Ut å spise?

Siden han er forskningsledende på måltidsopplevelser, har han også spurt denne generasjonen om deres restaurantopplevelser.

-De som blir eldre nå er en bereist gruppe. De har smakt seg gjennom flere verdenskjøkken. De har høye forventninger til både service og presentasjon av mat, men de går ikke så ofte ut og spiser. De forteller om problemer som gjør det mindre interessant for dem å gå ut.

-Som hva da?

-Liten skrift i menyen kombinert med dunkel belysning, gjør restaurantbesøk mindre trivelig. Det samme med høy musikk og dårlig akustikk i lokalet. Som alle andre ønsker de å bli møtt med smil, høflighet og verdighet, sier Hansen.

Litt mer av mye forskjellig

Forskningen til Kai Victor Hansen kan være en viktig kilde til innsikt og kunnskap for dem som tilbyr mattjenester til hjemmeboende i dag, men også for matindustrien og dagligvarehandelen.

-Dette er en generasjon eldre som har klare meninger om variasjon i kosten og om ønskemat. De har smakt mye forskjellig i sitt liv, de misliker store porsjoner; vi kan kalle dem en kanapé-generasjon. Mange sier at de vil informere pårørende om hva de ønsker at mat, og denne gruppen har ulik standard både når det gjelder måltid og trivsel. Mange er åpne for mer sosiale bokonsept der folk hjelper hverandre til å kunne klare seg selv i et fellesskap lengst mulig, sier Kai Victor Hansen.

Matlevering fra nærbutikker er også noe de hjemmeboende eldre ønsker seg mer av, og bedre merking av sunn mat. Merkingen må ha et klart budskap og skriften må være lesbar.

-Denne gjengen er i sin tredje ungdom. De har teknologisk kunnskap og ferdigheter, bruker Ipad, mobiler, skyper og søker etter oppskrifter digitalt. De kjøper seg nye biler med avanserte datamaskiner, og bruker dem. Ny teknologi gir dem trygghet, men de er skeptisk til ordet velferdsteknologi. Det bør vi rett og slett slutte å bruke, mener Hansen.

-Så hva er din konklusjon?

-Det er tidlig å konkludere, men fakta er at vi har en stor, stor gruppe hjemmeboende eldre der både kommune og stat trenger mer kunnskap om for å tilby tjenester som treffer deres ønsker og behov. Gruppen er kunnskapsrik, og det er et godt utgangspunkt for å bruke mat og måltid som helseforebyggende tiltak fra omsorgstjenesten vår, sier Hansen.

Fakta om befolkning

  • 5 258 317 personer var bosatt i Norge pr. 30. juni 2017.

  • 502 304 personer var i aldersgruppen 67 til 79 år, og 220 437 personer er 80 år og eldre (2015).

  • Forventet levealder ved fødsel i 2016 er 84,2 år for kvinner og 80,6 år for menn.

  • I dag er 11 prosent av befolkningen, omtrent hver niende person 70 år eller mer.

  • Pr. 26. juni 2017 var det 278.017 brukere av omsorgstjenester (SSB).

  • I 2016 var det 39.583 sykehjemsplasser.

Kilde: Pensjonistforbundet

Denne artikkelen er delt av:

Forskningsprosjektet Matlyst skal bidra til å dekke måltidsdøgnet for hjemmeboende eldre med gode, sunne og bærekraftige løsninger som er lette å velge, lette å bruke og basert på norske råvarer. Sammen skal Tine, Nortura, Fjordland og Norgesmøllene utvikle treffsikre innovasjoner. Forskningspartnerne Nofima, NMBU og SESAM samler ny kunnskap. Validé koordinerer og bidrar i arbeidet med kommunikasjon og formidling. Prosjektet er finansiert med forskningsmidler fra forskningsrådets program Bionær. www.matlyst.org

Dette er det første av flere innlegg som har til hensikt å sette måltidsdøgnet for eldre på agendaen. Vi ønsker å dele våre artikler og det er tillatt å kopiere og/eller gjenbruke artikler eller annet materiale etter avtale med matlyst.org. Fakta om prosjektet samt navn på artikkelforfatter må alltid fremkomme ved deling av artikler.

Journalist: Hilde Garlid, kommunikasjonsdirektør I Validé. Hilde har 30 års erfaring fra mediebransjen; redaksjonell og journalistikk. 14 år av karrieren i media er som sjefredaktør. Først som utgiver i Solabladet og senere som ansvarlig redaktør i Jærbladet.

Forsker: Kai Victor Hansen, Førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger er den eneste med doktorgrad i måltidsopplevelse i Norge. De siste årene med et særskilt fokus på eldre. Han foreleser på norsk hotellhøgskole, men deler og sin kunnskap som inspirator og foredragsholder i temaet.

Redaktør for nettstedet matlyst.org: Kari Birgitte M. Wiig, prosjektleder Mat og Helse i Validé, Måltidets hus. Kari Birgitte har flere år i Måltidets Hus i Stavanger med prosjekter innen måltidsglede - for alle.

Dersom du ikke lenger ønsker å abonnere på vår blogg ta kontakt: Kari.birgitte@valide.no, tlf 4740 8958.

www.valide.no

4 Richard Johnsens gate
Stavanger, 4021
Norway

©2017 by MATLYST. Proudly created with Wix.com